Soga fortel om ein store dust fra bibelbeltet
Han gikk inn i skogen for å prate med Gud
Ned på kne foran busken, skammer seg over lysken
Frykten for Gud er stor som den var hos hans mor
Midt i en iherdig bønn høres et bråke drønn
Fra intet kommer troll og klasker til hans knoll
Langt inni drømmerike finnes ingen av hans like
Der hvor drømmen bor, høres ikke Jehovas kor
Alene for første gang drømmer han om pike fang,
Uten morens synde mas, blir det latter og stas
Han koser seg glugg ihjel og kun for sin egen del,
Uten sin menighet er det innad blitt enighet
I slik en erfaring, får han livets åpenbaring,
Man må leve for seg selv for ingen andre gjør det vel
Med humøret på topp returnerer han til sin kropp,
Uheldigvis har han glemt at av troll blir han skremt
Utslått, men lykkelig, merker han plutselig,
Tau på bein og arm og ånden til Garm
Det blir en vekkelse, og til sin forskrekkelse,
Hel svelges han va Garm tjo hei sann!
Sudeliduttantei huttetu sudelei, sudeli sudela sudetralalala
Sideli sidela sidelu sidelo ho ho hei, tralalala tralalu tralalei