Et skrik i mørket
Et hyl som klamrer seg fast
Blant mørkets disipler
Under fullmånens nåde
Kun døden venter
Når skriket sakte stilner
Blant mørkets marionetter
Ved veiens ende
Et fast grep rundt skjebnen
Og en kappe i sort
Med et grufullt blikk i øyet
Blir de en etter en ført bort
En uutholdelig smerte
Ved et gammelt skafott
Der hvor de fordømte må lide
Kun dødens orkester lyder nå
Der hvor de fordømte gjorde bot