Kameraten min er fra Trondhjæm by,
han er svai i ryggen og flyr moddææællfly,
han hører hva du sier, men han svarer borti natta,
han ser ut som en Caravelle som akkurat har tatt av.
Og like sikkert som det går mot vår,
så kommer'n på besøk hvert annet år.
Det ene året flyr'n moddææællfly,
det andre må' n reparere,
Garasjen sin og sånt.
Og for en månede siden fikk jeg tellæææfon
fra kameraten min fra Lamoooen.
Jeg hørte hva'n spørt'om, men jeg svarte borti natta,
han mumla om no' greier som han ikke skjønt' et
skvatt av.
Han sa: «Æ veiiit at du har motooorsag,
og sjøl så har æ ei gammel Krag
og et moddææællfly bak i bila,
som koinn træng te begge dellan.»
Dagen etter var haga'n stinn
av motorsag og børse, bensin og gin
og et modellfly som var det største jeg hadde
sett.
Det gikk en ripsbusk under vingetippen
og minst fem kilo pottetgull i cockpiten.
«Detta går til helvete,» sa jeg, og jeg fikk rett.
Han sa at flyet var en «Sjerråååki»,
jeg sa: «Samma faen, bare det er kjerra di!
Det ser ut som den trenger en Rolls Royce Merlin.»
Da tok'n motorsaga mi og borra fire høl i'n,
også surra'n fast til Cherokee'n
også monterte'n propell og fylte bensin
og ga motor'n en dram og tok resten sjæl,
og så b'ynte'n å dra i snora.
Ptttrrr!
Da sku' du sett det ble liv i røra,
matjorda sto som ei skodde rundt øra,
og madammen ropte: «Øystein, hva er'e du gjør!»
Ja, hva skal en stakkar si, så jeg smilte og vinka
mens staudene skvatt og jordsmonnet minka,
og kona tok fuggel'n og bikkja og strøyk på dør.
Men da letta flymaskin'
mens'n spøtta flammer og hosta gin.
Det hørtes som finalekamp på Ullevål Stadion,
"da sa noen bak meg: «Æ har glæmt å skru på radio'n!»
Jeg sa: «Gi nå beng i NRK,
og se å få ned den flymaskinen nå!»
Men den trengte visst ikke hjelp til det,
for det greide den helt aleine.
Først flaksa'n med vinga som Colargol,
og så tok'n en innvendig baklengsroll.
Da b'ynte jaggu sideror og høyderor å flass' av,
og noen strødde i buksa, for jeg hørte at det vassa.
Da tok kameraten min Krag'en sin
og tømte magasinet i Cherokee'n,
og det som en gang var flymaskin
kom ned som et fange ved.
Kameraten min er fra Trondhjæm by,
han er svai i ryggen og flyr moddææællfly.
Han hører hva du sier, men han bare går i svime.
Han maser stadig vekk om at d' er noe han må lime.
Og kona mi ha'kke sagt et steinsens ord,
nå er det fjerde uka ved hvert vårt bord,
og ingen av naboene hilser mer,
og i morra kommer takstmann.