Hon sa det va dumskap
Eg sa det va selvsagt
Som om ondskap va min frelser
Elendighet elsker selskap
Omstendelig velstand venter
I noen pils fra Vestkanten Senter
Selvskading virker som meskalin
På de fleste eg har sett e pasienter
Alle I gaten har taushetsplikt
Det e så tett I hodet mitt at eg fekk klausen kvikt
I øyeblikket eg entrer
Lokalet ligger delatentert
Det kan virke som eg har glømt av
Det kan virke som eg har drømt av
Kun 5 prosent har skjønt at
Dette e et mønster ingen ønsker
Frykten min vil stoppe meg fra alt
Den vil fra meg fra meg sjøl
Den vil ha meg til å ikkje stole på noe ant enn frykten I seg sjøl
Frykten den begrenser meg, hetser meg
Frykten e den eneste som elsker meg
Frykten e den eneste som gir meg evig oppmerksomhet
Du har blitt en gåte som gir meg lyst til å gråte
Mine våte øyner så det uten å kunne forstå det
Eg sitter her og nitrer, tanker går I stykker
Usikker på om det e rykter
Eller sannhet at du sviktet
Kanskje du ble fristet, mistet hodet
Visste ikkje at du smittet, men eg husker at du gjor det
Helt på slutten sist eg så deg
Kanskje det gikk deg til hodet
Du pleide aldri drikke, men sist va du under bordet
Ingen her glemmer gamle venner
Som har alt for varme hender
Kjenner det brenner langt inni meg ennå
For det e mere som mangler enn penger
Vanskelig å redde tillit som e svekket
Det e ofte bare steget før tilliten e vekke
Du tok meg med deg ut
Du tok meg med deg ut
Du tok meg med deg ut
Du tok meg med deg ut
Du tok meg med deg ut
Du tok meg med deg ut