Sigurd, som gikk søvnig på jobben,
du fortjener en lang,
hyggelig sang.
Ja du Sigurd, som går sur på din arbeid
som du hater så vel,
se på deg selv:
Du var gått tom,
aldri så du deg om,
derfor fikk du den dom
som blir gin en uskyldig.
Du ble et null,
klokka ti er du full
og da prater du tull
om din mislykte liv.
Sigurd, du var tvunget til verden
og ble kuet og hard
og redd for din far,
men du Sigurd ble betatt av de store,
de som frister de små
med alt de kan få:
De gir deg gull
og en fin busserull,
og når pungen er full,
får du bayer og bingo.
Men når du går hjem,
kommer sjelen din frem.
Da forbanner du dem
som har lenket din liv.
Sigurd, som forsørger oss alle,
din mekaniske slit
har ført oss hit.
Men du Sigurd, har en trang til en frihet,
ingen gud eller stat
er moderat.
Flaska er tom.
Kast den fra deg og kom!
Til å tenke seg om trenges ingen papirer.
Naturlig bud,
uten glans, uten skuld
men med seiglivet hud,
merket aven maskin.
Sigurd, ikke stol på partiet,
det vil seier og svik
over din lik.
Og du Sigurd, ikke tilbe de flinke,
du har revolusjon
i din person.
Opprørets dag
er for noen et fag.
Det var dem til behag
om du bar deres merke,
så ta deg i akt
og vær alltid på vakt.
Alt du aldri har sagt
skal bli handling en dag.