Ferdes i landet der ingenting er
Slik vi ser fornuften er fremmed
Slik lyset fra solen er om natten
Luna ser meg, slik jeg ser henne
Galskap, fylles jeg med
Da trærne skriker stille
Som i nøkkens rike
En sang, uten toner
En tone, uten klang
Hører jeg fortvilelsens symfoni
Tilstede her i trollriket
Som spiser tankene
Jeg en gang hadde om livet
Vakkert får ny mening
Idet legemet lokkes ned i det sorte kalde riket
Til mitt opphav, stillheten
Ferdes i landet der ingenting er
Slik ser vi fornuften er fremmed