(Norsk folketone)
Eg heiter H?vard Hedde og eg er s? ven ein kar
no vil eg bort ? gifta meg og rydja meg en gard.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Eg heiter H?vard Hedde og eg bur oppunder nut.
No vil eg bort ? gifta meg, eg vil'kje ganga gut.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Garden den er liten, men skogen den er god.
Der heve eg to furer, og dei skal st? i ro.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
N?r borni dei vert mange, og skuldi aukar p?
s? h?gg eg ned den eine, den andre ho lyt st?.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Men n?r me verte gamle, og kvar skal hava sitt
s? h?gg eg ned den andre, og d? er skogen kvitt.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Det var no ikkje undrats att H?vard totte vondt
han reiste ifr? lanjei den m?rke hauste natt.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Han reiste ifr? lanjei, og d? var jenta fest,
men det var med ein annan, det hev han trega mest.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.