(Norsk folketone)
Eg heiter Hvard Hedde og eg er s ven ein kar
no vil eg bort gifta meg og rydja meg en gard.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Eg heiter Hvard Hedde og eg bur oppunder nut.
No vil eg bort gifta meg, eg vil'kje ganga gut.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Garden den er liten, men skogen den er god.
Der heve eg to furer, og dei skal st i ro.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Nr borni dei vert mange, og skuldi aukar p
s hgg eg ned den eine, den andre ho lyt st.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Men nr me verte gamle, og kvar skal hava sitt
s hgg eg ned den andre, og d er skogen kvitt.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Det var no ikkje undrats att Hvard totte vondt
han reiste ifr lanjei den mrke hauste natt.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.
Han reiste ifr lanjei, og d var jenta fest,
men det var med ein annan, det hev han trega mest.
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell.