Bråsinte bekker mot elv i det øde,
i bekmørke dypet venter den døde.
Ført gjennom tysthet og iskulde opp,
det siste lys på en blåhvit kropp.
Fra grav til mørke.
Dyp til stille.
Fengslet i mørke på ny i en kiste,
skattet og æret til livets siste.
Hilset med klokker, trøstet med ord,
dekket med sotsvart og fuktig jord.
Этот текст прочитали 109 раз.