Hun er veldig pen
hun har pene ben
og antydning til bart
Jeg har alltid vært svak for det svake kjønn
og hun holder meg herlig hardt
Her sitter vi sammen ved et bord
Vi veksler ingen ord
en kjærlighet som vår
kan aldri uttrykkes i ord
Jeg veit jeg er en snik
og hun beskylder meg for svik
Men hva faen kan man vente
med maschocister som bekjente
Når jeg sier hun er deilig
er det alltid ubeleilig
og når jeg skjeller henne ut
bare kaller hun meg ærlig
Jeg blei borte nesten fire døgn
da ble hun litt urolig
Så jeg slapp en liten løgn
for og fortsatt ha en bolig
Og hva gjør vel en liten rangel
mellom to som er fortrolig
Vi har aldri hatt en krangel
det er en ting hun er god i
Этот текст прочитали 143 раз.