En dag er såmannen trett og sliten.
Hans plog er liten.
Han får for dårlig frø,
og ser sin avling dø.
En dag er gartneren mett av dage.
Hans vakre hage
er mishandlet og stygg,
og lutet er hans rygg.
Se de svidde enger strekke seg lenger -
langs bredden av et fattig hav.
Hør India skrike i sult og redsel:
Spar på ditt lys.
Brønnen er tom en dag.
En dag skal kunstneren knuse bildet
og mai du milde blir noe han har drømt,
men dit inn har han rømt.
En dag skal fiskeren savne fangsten.
Da kommer angsten
for det han ble fortalt,
men straffen ble forhalt.
Alle ørkensletter arver vi etter
de rike med sin panserhud .
Hør, Norge, som fryser i beverpelsen:
Spar på ditt lys. Brønnen er tom en dag.
En dag skal læreren heve stokken
og vise flokken
hvor ille det står til,
slik han gjerne vil.
En dag skal hele maskinen stanse,
og vi skal danse
helt etter egen skikk
til selvlaget musikk.
Se vår såmann lever,
se hvor han strever med jorden han engang forlot,
hør gartneren synge om nye hager ...
Spar på ditt lys. Brønnen er din en dag.
En dag.