Med svai rygg
og skjev nakke
bøyer de seg for meg.
Noen så vidt,
andre til bakken,
smiler et svakt,
ærbødig farvel.
I gull og rødt
har de kledd seg.
Med øm røst
hvisker de til meg.
Det kiler i øret,
Hemmelighetene,
ydmykt farvel.
Bygd til by,
over sky,
tok jeg følge med en ravn.
Bygd til by,
over sky.
Ei det samme. Annet navn.
Langt bak et telt, et bål
og dype hav,
kjennes lukten av betong.
Tunge, gråsvarte, uvillige
byr seg frem
med liksom sang.
Tungsindig,
Vemodig.
Farvel.