Lars og Lotte va'ke stor da Lars ble far og Lotte mor.
Og slekt og venner møtte opp til bryllupsfest og barnedåp,
Og Lars ble herr og Lotte fru. De fikk to rom i nr 7,
Skjønt der var altfor dyrt å bo, og altfor trangt for en pluss to,
Lotte ble sliten, for den lille han var sulten støtt.
Og Lars jobba seg ihjel, alt var så dyrt, så han var nødt.
Og kjærligheten snek seg ut, de va'ke lenger pike gutt
Men altfor voksne, altfor grå. det gikk jo som det måtte gå,
Lars drakk og kom hjem sent, og Lotte tok det ikke pent.
SÃ¥ de gikk hver sin vei, og delte ungen mellom seg.
Og ingen av dem fikk det godt. Moralen har du nok forstått:
Vit hva du vil før du slår til og bind deg ikke under tvil
Og når du vet at det går an å beskytte seg
Så burde ikke du bli nødt å gifte deg.