Stillheten brytes av
havfuglens klagesang
et dunkelt øyeblikk
kastes det mellom
lagunens klipper
for så å dø hen...
Mine føtters avtrykk følger stranden
Hvor bølgene visker dem bort, og stopper
Havet er kaldt nå...
...Ikke som før
Sender nåler av is når det skyller over min fot
Skuer ut, men tåken stjeler horisonten
Fra mitt øye...
...Ikke som før
En enslig stjernes lys slipper gjennom, gir meg håp
Det slukkes av tåken som omgir alt tettere
med sitt slør...
...og jeg hører nå, årer bryter vannets flate
Sakte, men taktfast og stadig nærmere, sterkere
Vi, som lenge var, er ikke som før,
alene...
Этот текст прочитали 82 раз.