Toya va slik en liten pjusk,
i alles øyne tullerusk,
i andedammen lå han langt fra andelivet.
Vi kvekket høyt på enders vis
om alle enders paradis
og jaget Toya te han gjemte seg i sivet.
Men Toya ble en svane!
Han har løftet halsen.
No svever han med store fjør
som hvitt og vakkert slør.
Ja, Toya ble en svane.
Han får lede valsen.
No ber vi han på andefest
og sier: Kjære Toya,
du va alltid best.
Toya va glad i sang og dans.
Han pep og plasket uten stans,
han som va styggest og mest klønete i dammen!
Vi pekte slemt og lo og skrek:
Har noen sett et verre krek?
Til Toya dukket ner og gråt for seg og skammen.
Men Toya ble en svane! ... osv.
Se en liten jente prøve stemmen sin,
prøve ut et trinn
for barneskokken.
Se på han!
Hør på ungers latter. Mens det ringer inn,
mobber de den farligste i flokken.
For han kan bli en svane
som ska løfte halsen
og sveve bor!, som svaner gjør,
med hvitt og vakkert slør.
Ja, Toya vil bli svane,
som får lede valsen!
Så ber de han på klassefest,
og sier: Kjære Toya, du va alltid best!
Alltid best.