Lykka va lovt dem og drømman va stor
Da de gikk ombord.
Og de for over havet og tok sæ et hjem,
Men d'e kaldt mellom linjan i visa om dem.
Så søng om de fattiges flukt fra et samfunn
Som pinte og plaga dem helt te de dro.
Og søng om at de som ble dreve fra landet,
Ble ransmenn og mordera førr å få bo.
De flykta fra futen fra lensmann og prest,
De flykta mot frihet og mot indianerdød langt mot vest.