Jeg lette I asken og fant...
rester av liv som dode her
slik de skal do igjen
Vi venter nå tålmodig
Over tåketinder og gammel jord
Seilende på nattens skyer
spottende på liv uten hjem
tålmodig I vente på Hans komme
For så å fare, og aldri komme igjen
Tindrende oyne I et håpefullt blikk
Slokkes fort fra brennende varme til is
Når SVERDET står dypt I kjottet
og sårende aldri gror
slik jeg har lidd under menneske tronen
Den som skal legges I grus
Med det hat skal jeg hevne de tider
Då mennesket var dodelig, og jeg
vandret blandt dem
Fra dunkle rike
under frosthimmelens natte morke
Bringes dod med hver en Satans skromt
når svarte-hjems sonner kommer ridende
Til vårt oppdrag endelig er fullfort
så vår fryd og fred er uten ende
over de sjeler av Guds lys.