Ei eldraud kveldsol sig i hav
Og her i avdagselden
Kan hjarta gløyme krav og kav
Og kvile ut i kvelden
Ei furu står i skrinne jord
Det susar lint i baret
Småbåror kviskrar løynde ord
Til bløretang og tare
Dei bårene som går mot land
Og syng si same salme
Dei rullar og mot framand strand
Med mandeltre og palme
Det ropar røyster i meg; Kom!
Til andre land og lende
Men kjenner milde hender som
Dreg tanken stilt attende
Langt ute høyres bylgjebrot
Sjøfuglen ber seg ille
Draugen ror sin halve båt
Mot natt og skymingstille
Ei eldraud kveldsol sig i hav
Og her i avdagselden
Kan hjarta gløyme krav og kav
Og kvile ut i kvelden
Dieser text wurde 308 mal gelesen.