No virre støvet opp -
som en sky av alt æ har glemt.
Kor e mitt gamle æ?
Sporan min i Trondheim e bort for lengst.
No går æ gatan igjen,
har funnet veien sjøl om æ va blind.
Og alt æ engang va,
sveipe gjennom byen i en kald kald vind.
æ va en fyr i flamma,
no e æ kald.
Men huske du vi flira av aill
Punkeran fra legefamilia,
streberan i million bila,
gamlingan med døden i blikket,
rockeran som alltid skull klikke
Vi nærme oss siste stopp,
kan æ bli med tebake te der alt starta.
For æ får aldri nok,
Trondheim og æ e parallelltonearta.
à har et anna liv.
Ingen sorga, ingen sure mina.
No virre støvet opp,
lægg sæ som et slør over tragiske tryna.
Du hadd en gnist no e du kald.
Men huske du vi flira av all