Ryktet forteller at du elsker meg.
En venn har hørt det fra sin bror.
Det ligger nær å anta det var deg,
som sendte kort fra Gud vet hvor.
No vet eg at du vokter mine steg,
for å se om du har satt spor.
Men eg blir ikkje varm av solstråler som falt i fjor.
Ryktet forteller d'e meg du vil ha,
at skaden ikkje har gjort deg klok.
Du sender brev om at du har det bra,
men eg tror ditt sinn e i kok.
Eg hadde sansen for å gi og ta,
eg så deg som en åpen bok.
Men du fikk aldri noen kvittering da, for det eg tok
Ryktet forteller at du stadig går
og venter på min kjærlighet.
Eg ser tilbake og eg minns en vår
eg ga deg all oppmerksomhet.
Eg så en helgefryd bli hverdagsgrå.
Eg skulle sett det eg no vet.
Eg skulle latt deg komme unna då, men det var for sent.